Det var slik det startet...

Dagene går i ett her, og det er ikke mye tid til overs. Skolen krever sitt, barna krever enda mer og dokumentering, oversettelser og planlegging er gjennomgående i dagene. Vi har heldigvis hatt en kjempe fin helg med svigerinna på besøk, snø og lek :) Det er godt med en avkobling en gang i blant. Det å kunne ta litt avstand og bare leve litt "normalt". 

Joakim er sykmeldt enda en måned, altså ut februar. Det er nok godt for han, men han savner jobben :) Jeg skjønner jo det. Er det noe han har blitt flink på iløpet av denne sykdomstiden, så er det å roe kroppen om ikke annet :) Vi tar en dag av gangen her! Jeg, som til vanlig er en stresset person uansett hvor mye jeg prøver å slappe av, prøver å finne avkoblingsmetoder selv. Jeg er dårlig på å ta avstand fra det som stresser meg, men den siste uken har jeg faktisk hatt et par dagen med total avkobling. Og det har vært gull. 

I dag åpnet jeg alt for pappa-mailen på første gang på nesten 2 uker. Den var FULL! Og denne gangen var det en mail som leder meg til dette innlegget. Avsenderen spurte hva som gjorde at den "røde varsellampen" lyste sterkt nok til at vi kom oss inn på sykehuset for sjekk. Jo, det var jo dette dobbeltsynet det. Jeg har skrevet om det i vårt første innlegg her: http://altforpappa.blogg.no/1453933562_vr_historie_del_1.html - men jeg kan godt ta en liten recap for dere som har startet å følge oss i senere tid. :)

... Dette dobbeltsynet. Joakim hadde hatt flere tegn til MS tidligere, men det var dobbeltsynet som ga oss billett inn til nevrologisk avdeling. 



... Men det var ikke lett da heller. Legevakten ville sende oss hjem, og mente det var noe optikeren kunne finne ut av.. Vi hadde heldigvis allerede vært hos optiker, som mente at dette var laaangt utenfor deres område. De henviste oss til spesialist. Da spesialisten fikk henvisningen vår stoppet hun oss i døren og sa, ganske konkret: Dette er nevrologisk. 

Derfra gikk turen til legevakten på en fredagkveld for å få henvisning til sykehuset. Ikke bare var vi slitne og stresset, men vi var lei. Lei av motstand, lei av å ikke vite.. Joakim var trøtt og ville hjem å legge seg. Jeg var sint. Jeg ville ikke anbefalt å bli sint for å få løsnet problemer, eller få igjennom noe du ønsker så sterkt, men man kommer til slutt til et punkt hvor det ikke lønner seg å være samarbeidsvillig lenger. Hvor lenge skal vi "samarbeide" slik? Hvor lenge må vi vente for å få hjelp? Hvor lenge skulle Joakim gå slik? 

Legevakten ringte nevrologisk avdeling og nevrologen ville ha oss inn ASAP. Takk og lov. Så til sykehuset bar det og der ble vi i en uke. 

Jeg har dessverre lest flere MS-pasienter som har hatt problemer med å komme seg igjennom legevakten for å få tilgang til nevrologisk avdeling på sykehuset. Det er synd at det er slik, og det skal ikke være slik. 

Men vi får se "positivt" på det: Vi har jammen meg blitt sterke av det også. 

 

- Mammahjertet <3 
------------------------------------------------------------------------------------------

Kontonummer: 1203.35.68493

Paypal: altforpappa@outlook.com

Hjelp oss å hjelpe pappa, hovedinnlegghttp://altforpappa.blogg.no/1453933562_vr_historie_del_1.html

2 kommentarer

Victoria Larsen

06.02.2017 kl.14:19

Jeg ønsker deg en fin mandag :-)

altforpappa

06.02.2017 kl.14:24

Victoria Larsen: Takk det samme! :) <3

Skriv en ny kommentar

altforpappa

altforpappa

28, Holmestrand

* Kontaktinformasjon: altforpappa@outlook.com. * Sparekonto: 1203.35.68493. * Vipps: 92085321. * Paypal: altforpappa@outlook.com * Facebook: https://www.facebook.com/altforpappa/ Selv det minste vil hjelpe i det største! <3

Kategorier

Arkiv

hits