En hverdag med valg

Vi gjør mange valg her i livet. Ofte i retningen av hva som får oss selv til å føle oss bedre. Denne familien er ingen unntak! Tidligere sa vi ofta "ja" til alt. Var ja-mennesker døgnet rundt, men vi har forstått at dette funker like dårlig for oss som for mange andre. Det er ikke lett å bare snu på noen man har gjort hele livet, å si "ja".. Men vi har jobbet lenge med å sette oss selv først og en av de tingene jeg kjenner roer kroppen mest, er å velge bort telefonen. Personlig har jeg valgt å skru på "ikke forstyrr"-knappen på mobilen, slik at etter kl 17 forblir den lydløs helt til kl 7 morgenen etter. 
Vi har også gjort det slik at vi helst ikke bruker data eller liknende fra vi kommer hjem fra jobb/skole og til etter barna har lagt seg. 

Ved å luke ut disse to tingene merker vi at hverdagen flyter lettere. Vi får tid til å virkelig se hverandre og fokusere på det som er viktig for oss. Rett før jul dro vi til Hemsedal og var der i nesten 3 uker. Uten internett, uten data og 100% fokus på bare oss. Det er første julen vi har hatt alene og garantert ikke den siste. Vi brukte 80% av tiden til å leke ute i snøen, gå turer i fjellet, lage snømenn og snølykter. En av dagene var det så kaldt der oppe at vi rett og slett grillet inne, i peisen!

    

Det er de små tingene i livet som setter store spor! Som for eksempel den samme hytteturen hvor pappa også var nisse på julaften. Barna, spesielt Oliver som ikke forsto at det var pappa bak skjegget, husker nissebesøket med stor iver. Joakim og jeg husker nisse-besøket som en latterfylt situasjon hvor Joakim klarte å spjære hele nissebuksa på vei ut av soveromsvinduet. Han var redd barna skulle se at halve nissedrakten var ødelagt og dermed avsløre pappaen i kostymet, men det gikk fint. :)

 

Noe av det jeg husker godt er før Oliver ble født og vi var ganske nyinnflyttet i nytt hus. Hagen var større enn noen hage vi hadde hatt tidligere, og det unyttet vi! Pappa var trollet, Mie Helen var prinsessa og jeg var hjelperen. Jeg måtte hjelpe prinsessa med å gjemme seg fra pappatrollet som løp rundt i hagen og skulle spise henne. Stille som ei mus satt hun under et stort tre og ventet i spenning. - Hørte skrittene til pappa nærme seg forså å forsvinne igjen. Det er så lite som skal til for å kunne skape så  mye glede. Noe vi tar for gitt...

 

Jeg håper min mann får bli med å oppleve disse små hverdagsgledene som en deltaker og ikke en observatør. Vårt aller største ønske er at pappa skal bli frisk slik at vi kan fortsette å skape minner som dette, resten av livet - sammen! <3

 

- Mamma



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

altforpappa

altforpappa

28, Holmestrand

* Kontaktinformasjon: altforpappa@outlook.com. * Sparekonto: 1203.35.68493. * Vipps: 92085321. * Paypal: altforpappa@outlook.com * Facebook: https://www.facebook.com/altforpappa/ Selv det minste vil hjelpe i det største! <3

Kategorier

Arkiv

hits